Johan Halvorsen Musikkfest

Johan Halvorsen Musikkfest har som ambisjon å være en festival som ivaretar norsk kulturarv på sitt ypperste. En musikkfest med en tydelig klassisk profil. Vi bygger Musikkfesten rundt en av våre største norske komponister. Sammen med Edvard Grieg og Christian Sinding tilhørte Johan Halvorsen gullalderen i Norsk Musikkliv, med en lang karriere som fiolinist, komponist, orkesterleder og arrangør. Det unike for Drammen er at vi kan kalle ham “vår”, fordi han ble født her og tilbragte barndommen sin her. Senere kom han også tilbake til Drammen og holdt mange konserter i Drammens Teater. På denne måten har Musikkfesten sin helt spesielle identitet. Spesielt for vår region er det også at Christian Sinding ble født på Kongsberg, og det vil derfor være naturlig å trekke frem hans verker. JHM skal være en festival av høyeste kvalitet, med artister av internasjonal og nasjonal klasse, inkludert samarbeid med regionale og lokale ressurser. Vår intensjon er å levendegjøre norsk kulturarv, trekke frem og aktualisere Halvorsens musikk. Sette den i perspektiv, ikke bare i norsk sammenheng, men også i europeisk.

Johan Halvorsen ble født 15/3 1864 i Drammen. I 9-årsalderen begynte han å spille fiolin, og hans musikalske begavelse viste seg snart. Chr. Jehnigen, som var dirigent for “Borgervæbningens musikkorps” i byen, ble oppmerksom på Halvorsen og fikk ham med i korpset som piccolo-fløytist. Av Jehnigen fikk han også undervisning i fiolinspill. Halvorsen ville imidlertid til hovedstaden for å lære mer. I 1881 ble han av Paolo Sperati ansatt som elev ved annen brigades musikkorps og spilte samtidig i Møllergaten teaters orkester. Ved siden av Edvard Grieg og Christian Sinding tilhørte Johan Halvorsen gullalderen i Norsk Musikkhistorie.

I 1883 reiste han til Stockholm for å få en fagmessig musikerutdannelse. Han fikk friplass ved Musikaliske Akademien og studerte bl.a. fiolin med Johan Lindberg og harmonilære med Conrad Nordqvist. I studietida var han også konsertmester i Kungliga Dramatiska Teaterns orkester. I 1885 ble han konsertmester i Harmonien i Bergen, men allerede året etter reiste han til Leipzig, hvor han studerte fiolin med Adolf Brodsky og samtidig var konsertmester i konservatorieorkesteret. Halvorsen forlot Leipzig i 1887, og så fulgte noen urolige reiseår. Han var bl.a. et år i Aberdeen før han i 1890 for tre år slo seg ned i Helsingfors, hvor han var lærer ved musikkonservatoriet og opptrådte flittig som solist. I denne tida var han flere ganger i St. Petersburg, hvor han opptrådte som solist og fikk fiolinundervisning av Leopold Auer. I 1893 ble han kapellmester ved Den Nationale Scene i Bergen og dirigent for Harmoniens orkester. Dermed var Halvorsen kommet i den virksomhet som skulle bli hans for resten av livet: teaterkapellmester, dirigent og komponist. Allerede her viste han sine evner som komponist med scenemusikken til det indiske drama “Vasantena” og den populære “Bojarernes indtogsmarsch”, som raskt ble en internasjonal suksess. Etter at han i 1899 overtok stillingen som kapellmester ved Nationaltheatret, fortsatte han som en flittig komponist av scenemusikk. I alt har han visstnok satt musikk til ca. 30 skuespill. En del av denne musikken har Halvorsen samlet i suiter til konsertbruk. Det gjelder bl.a. “Suite ancienne” (fra Holberg’s Barselstuen) “Fossegrimen”, “Norske Eventyrbilleder”,“Tordenskjold” og “Vasantena”. Hans meste kjente komposisjon er som nevnt “Bojarernes indtogsmarsch”(Bojar, medlem av den gamle russiske adel, som i eldre tider hadde de høyeste embeter og hoffstillinger med maktgrunnlag i sine jordegods), Andre populære verk er “Passacaglia” over et tema av Händel for fiolin og bratsj, “Veslemøys sang” for fiolin og orkester, og “Bergensiana”, variasjoner over melodien “Jeg tok min nystemte citar i hende” for orkester. Halvorsens symfoniske produksjon ble til i den seinere del av hans liv. Hans første store instrumentalverk var en fiolinkonsert, som ble urfremført i 1909, men seinere brent. Derimot er hans tre symfonier i behold, urfremført i henholdsvis 1923, 1924 og 1929. Også de to norske rapsodiene skriver seg fra omtrent samme tid, henholdsvis 1921 og 1922. Johan Halvorsen døde 4/12 1935.